COMING HOME

Heihei!
Wow, lenge siden jeg har skrevet ned tankene mine på denne bloggen. Nå er det faktisk bare 62 dager til jeg drar tilbake i LAS VEGAS! Wææ, som jeg gleder meg! Tayler har allerede planlagt å hente meg på flyplassen, så jeg ser frem til to uker i solen med bestevenninnen min og besøke det andre hjemmet mitt. I hele år har jeg vel egentlig savnet Las Vegas vanvittig mye, så av og til klikker jeg meg inn på denne bloggen for å mimre tilbake. Litt nostalgisk, kanskje. Det er faktisk helt utrolig å se tilbake på alt det jeg opplevde i løpet av utvekslingsåret mitt!

Jeg fikk meg verdens beste vertsfamilie

Jeg fikk meg venner for livet

Jeg fikk oppleve skikkelig American High School

Jeg fløy helikopter over Grand Canyon, og det er faktisk noe av det sykeste jeg har gjort! Jeg husker kapteinen bare sa: WELCOME TO GRAND CANYON, og så plutselig fløy vi over stupet og var i Grand Canyon. Det var helt magisk og en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme!

Jeg nøt sommerdagene mine på hoteller på stripen, mens på kveldene festet vi på hotellrom

 og ellers rundt omkring i den spennende byen

Og alt dette er bare en liten brøkdel av det jeg fikk ta del av i Las Vegas.. Jeg hadde et helt fantastisk år, og gud som jeg gleder meg til å dra tilbake! Jeg har bestemt meg for å blogge på denne bloggen de dagene jeg er der nede, så det er bare til å følge med fra 21. juni og utover. I mens kan dere følge bloggen den andre bloggen min HER.  

NY BLOGG

Hei, søte små!
Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å fortelle dere om den nye bloggen min før designet og headeren var i boks, men det har kriblet i fingerene mine til å skrive til dere, så jeg får gi etter lysten. Headeren jeg har nå er ekstremt midlertidig fordi jeg skal ta header bilder så fort som mulig, og designet skal jeg få fikset! But here it goes...

http://www.vildiz.blogg.no/

http://www.vildiz.blogg.no/

http://www.vildiz.blogg.no/

Jeg vil bare takke dere alle sammen for de søte og oppmuntrende kommentarene jeg har fått i løpet av utvekslingssåret mitt i Las Vegas. Dere aner ikke hvor mye jeg har satt pris på det! På de mørkeste dagene har dere klart å sette et smil om munnen min. Dere er alle så fantastiske! Jeg håper såklart dere vil følge meg på den nye bloggen min. Helt til slutt vi jeg bare ønske fremtidige utvekslingsstudenter lykke til med året deres, jeg håper dere får det like vidunderlig som meg! Jeg er alltid her hvis dere har spørsmål eller bare vil ha noen å snakke med hvis ting er litt tungt og mørkt over dammen.

I guess this is it.. Mitt utvekslingsår er offisielt over. Love you all.

To be continued

Heihei!
Først og fremst; tusen takk for noen utrolig søte kommentarer på det forrige innlegget mitt! Det er så hyggelig å se dere vil at jeg skal fortsette å blogge. Jeg har jo lagt mye tid og energi inn i bloggen dette året, så god tilbakemelding er stas! Jeg kommer til å bytte bloggplatform til blogg.no, og i løpet av neste uke vil den være i gang! Jeg skal få hjelp av noen kjære media-venner av meg til både header og design, så da fortsetter jeg bloggingen med stil. Jeg har planer om å holde en spørsmålsrunde etter ønske, skrive "behind the blog" om livet i USA (selvom jeg har vært ekstremt ærlig med dere hele tiden!), og fortsette med den samme stilen jeg har gjort i USA. Jeg kommer også til å skrive om livet generelt; blant annet skal jeg på en 3 ukers ferie i Europa snart, hyttetur med jentene, <3russeBUSS<3, og resten av det håpløse livet mitt som en forvirret og sarkastisk 18 åring uten peiling på livets univers.

Her har dere litt dårlig kvalitets bilder!

Jeg kommer til å annonsere her når bloggen er oppe og går! Så bare til å titte innom i ny og ned. I mens kan dere gjøre som meg og kose dere med en vente-pølse solois!

HOME SWEET HOME

Akkurat nå så sitter jeg i deiligste sengen jeg vet om (min egen) sammen med bestevennen min, og har det helt fantastisk. Alikevell var det å reise fra Las Vegas en av de vanskeligste tingene jeg noensinne har gjort.. I løpet av fredag kveld kom det helt utrolig mange fantastiske mennesker innom huset mitt for ta en siste farvell.. Gud, som jeg gråt. Jeg dro til flyplassen i halv fire tiden, og hele familien var med. Til og med Niki som hadde lungebetennelse og feber. Det betydde så utrolig mye for meg! Når den kinesiske utvekslingsstudenten som også bodde med meg i år dro hjem, var det bare vertsforeldrene mine som kom..så det at de stod opp midt på natten, var bare så utrolig koselig. Åå. Rett før jeg gikk opp rulletrappen, ropte Lexi "I love you, Vilde!!" og da strømmet tårene på. Mens jeg satt på flyet på vei opp til New York leste jeg brevene alle vennene mine og vertsfamilien min hadde skrevet til meg, og jeg satt og hulket. Jeg gråt meg selv til søvn. Helt forferdelig. Sov heldigvis hele den 5 timers lange flyturen. Dette året her har vært over all forventning, og spesielt denne siste måneden har nok vært den beste måneden i mitt liv. Alle minner som har blitt skap og mennesker jeg har møtt, kommer alltid til å ha en plass i hjertet mitt. 
Her er jeg sammen med vertsmoren min. Hun lagde favoritt maten min til meg den siste dagen! Ntå.

Jeg fikk også sagt hade til noen av jentene siden vi var alle samlet i en suite på et av hotellene tidligere på dagen.

Når Tayler (min bestevennine) kom for å si farvell, sto vi å gråt i armene til hverandre.. Deretter sa jeg: NEI, vårt vennskap et bygd på sol, alkohol og mat, så vi får avslutte med litt mat. Så jeg lånte bilen hennes og kjørte innom en drive through. Veldig fin avsluttning i grunn!

Meg og søstrene mine på flyplassen.. Jeg vet ikke helt hvorfor vi ser så glade ut, for alle sammen sto og gråt 3 sekunder etterpå..

Etter en hel dag med reise, møtte jeg mine fantastiske bestisser på flyplassen!! Ååå guuud, alle skrek og løp i armene på hverandre øyeblikket jeg kom ut! Vi klemte hverandre så hardt at 3 roser på buketten jeg fikk falt av, og sikkerhets folkene sa at vi måtte flytte oss ut av veien. Haha. Det å se vennene mine for første gang på 10 måneder kan ikke beskrives! Det var noe helt spesielt og HELT FANTASTISK!

Siden jeg visste at vennene mine kom på flyplassen, sa jeg til mamma og pappa at de ikke trengte å hente meg på flyplassen. Av den grunn, ble det blasting av musikk hele veien hjem med kleine historier og alt det tapte. Vi måtte såklart ta oss en tur innom polet siden jeg ENDELIG får kjøpe alkohol selv!

Jeg tok også turen innom Ida sin jobb for å overraske henne. Jeg kom bakfra, snudde henne rundt og ga henne en skikkelig stor klem. Hun ble så glad at hun begynte å gråte! Haha, åå. Etter vår lille bytur ble jeg kjørt hjem, og da fikk jeg endelig sett mamma igjen. Gud, så godt! Jeg har jo fått besøk av pappa to ganger i år siden han har jobbet i Vegas, men mamma hadde jeg faktisk ikke sett på 10 måneder. Jesus, det var så fantastisk å gi mammaen min en klem! Hele familien kom også på lunsj, så da satt jeg rundt bordet i flere timer. Det var så deilig å være hjemme igjen! Det øyeblikket jeg la meg ned i sengen min, da var alt komplett.

Jeg har hatt et helt sykt år i Las Vegas, men hjemme er alltid best.

Jeg vet at mange av dere har spurt meg om jeg kommer til å fortsette og blogge nå som jeg er hjemme. Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på det skal jeg være ærlig, ikke før i går. Jeg var jo på byen for første gang, og da kom en del bort til meg og sa at jeg måtte fortsette og blogge. Haha! Hadde dere fortsatt og lest bloggen min?

PS: Beklager for alle setningene som har innehold fantastisk. Den norske ordforådet mitt har blitt fantastisk dårlig.

GRADUATION

Opplevelsen jeg har gledet og gruet meg til i hele år, er over.. I går var det som sagt duket for graduation for the class of 2012! Jeg ble hentet av Kailyn i 10-tiden, deretter kjørte vi ned til UNLV som er det største universistetet i området hvor sermonien skulle holdes. Alle elevene var på en måte nedi en kjeller hvor jeg egentlig ikke hadde tilgang til å komme inn, men jeg skrudde på min norske sjarm og sa at jeg skulle hjelpe til, så da slapp de meg inn sammen med de andre klassekameratene mine. Gud, så stolt jeg er av dem alle! Tenk at de er ferdig med high school, og at neste år så er det min tur! Tiden flyr utrolig fort.. Her i Las Vegas har de ikke lov til å kaste opp hattene av en eller annen dum grunn, så de kastet heller blomster opp i luften. Jeg hadde jo gledet meg til å se at de kastet hattene opp i været, men men. Man kan ikke få med seg alt! Det er forresten forskjell mellom fargene på kappene. De som hadde oransje kapper, gikk ut av skolen med vanlig vitnemål, mens de som hadde på seg hvitt er de smarteste elevene på skolen! Etter graduation var ferdig, ble jeg invitert på lunsj hjemme hos Taz, før jeg dro på middag til Kailyn senere. På kvelden dro vi såklart ut!

Veldig bra avslutning på et helt fantastisk år!